Pumpeskriving

Nå sitter jeg på Aker Brygge i Oslo. Oslos beste kant vil noen si, det ser i alle fall sånn ut på folkene som går her. Høye menn i dress med koffert også snakker de i telefonen. Tror du de føler seg viktige? For jeg føler meg jo viktig noen ganger, eller, jeg er jo viktig. Alle er jo viktige, for noen, vil jeg tro. Etter at vi har vært på hjemmefront museet så føler jeg at Oslo nå beskriver krigen, Oslo er så dystert i dag, det er så trist, det er mørkt og ingen trær inne i byen har blader på seg. Jeg syns det er så skittent her, Oslo er jo egentlig en veldig fin by, men det virker som om det er kun om sommeren. Når solen skinner, og mennene med dress og koffert har kastet vekk den viktige seg og spiser is. Viktige ja, viktig, hva betyr det egentlig? Viktig, det er liksom så rart, V-I-K-T-I-G. Det er spesielt vettu. Så på hu a, veldig pent ansikt, men litt kjeitete i kantene, men det er absolutt potensial der.

Jeg skjønner egentlig ikke at Petter ikke skjønner ordet sjukt. Det ligger jo litt i ordet, at når noe er sjukt, så er det sjukt, det er jo ikke akkurat smått. Når noe er sjukt, så er det sjukt, basta bomm ferdig snakka om du vil. Jeg har egentlig litt lyst til å oppleve krigen, det høres kanskje sjukt ut, men det er sant. Og jeg vil oppleve krigen i Norge, ikke Irak. Jeg syns det er helt rått det Max Manus og gjengen hans gjorde. Det å ofre ALT for landet sitt, er en heltedåd jeg lurer på om vi kommer til å se igjen. Jeg liker å tro at jeg ville vært en sånn, men jeg tror ikke helt at jeg vet hva jeg snakker om.

Men det jeg vet at jeg har gjort er at jeg har sittet her i 30minutter nå og skrevet det som har falt seg inn, det er mange tanker egentlig men det er ikke så interessant og skrive om hva man tenker å skrive om. Uansett så ordner jeg vel dette på søndag, da er det forresten håndball kamp, også skal jeg jobbe, heite ass.