1) Det kalles opplysningstiden fordi det var en periode hvor det skjedde store endringer i Europa. Dette var også en tid hvor menneskets tanker og følelser var sentralt
2) Det som kjennetegner opplysningstia er sterk tro på at fornuften kan forstå alt. Fornuften kan styre de fleste områder av livet, fra politikk og vitenskap til åndsliv og kunst. En slik filosofi kalles rasjonalisme
Fornuften er erkjennelsen skal baseres på erfaringer-ikke religiøse dogmer. Dette kalles empirisme
Religiøse regler og dogmer skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv
Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene
Menneskerettighetene slår fast at alle borgere, uansett klasse er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3. Ordet encyklopedi betyr ring eller sirkel av kunnnskap. Navnet kommer av at bidragsyterne, encyklopdistene, trodde at all verdens viten kunne ringes inn, ordnes i systemer og slik gjøres tilgjenglig for alle.
tirsdag 14. desember 2010
fredag 3. desember 2010
Hamlet
Hamlet.
Spørsmålet er – å vere eller ikkje: om det gjer meir storsinna å tåle, ein ustyrleg skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eitt hav av sorger, og slokke dei i trass? Å sove, dø – meir er det ikkje; sei at søvnen slokkar kvar hjartesorg og tusen ristingar som kroppen arvar – ja et endelikt vel verdt å drømme om; å sove, dø. Å sove kanskje drømme. Det er haken; for dødens drømmer følgjer dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi tenkjer over og får eit langt liv i elendighet.
For kven kan tåle verdens pryl og spott, tyrannar si trykk og arrogant forakt, en kjærleik som hånes, rettsleg sommel, betente embetsmenn og alle spark som avskum langer ut mot den som tiar, viss regnskapet kan slettes, gjeres opp med ei sløv dolk? Kven gadd å bære lasten, å slite livet ut med pust og pes viss ikkje angst for noe etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi veljar dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheita gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksemdheit som har kraft og meining vil bøye av og miste kravet på å kallas handling. – Rolig nå, min vakre og herlege Ofelia. –Husk å be for alle mine synder.
Spørsmålet er – å vere eller ikkje: om det gjer meir storsinna å tåle, ein ustyrleg skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eitt hav av sorger, og slokke dei i trass? Å sove, dø – meir er det ikkje; sei at søvnen slokkar kvar hjartesorg og tusen ristingar som kroppen arvar – ja et endelikt vel verdt å drømme om; å sove, dø. Å sove kanskje drømme. Det er haken; for dødens drømmer følgjer dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi tenkjer over og får eit langt liv i elendighet.
For kven kan tåle verdens pryl og spott, tyrannar si trykk og arrogant forakt, en kjærleik som hånes, rettsleg sommel, betente embetsmenn og alle spark som avskum langer ut mot den som tiar, viss regnskapet kan slettes, gjeres opp med ei sløv dolk? Kven gadd å bære lasten, å slite livet ut med pust og pes viss ikkje angst for noe etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi veljar dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheita gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksemdheit som har kraft og meining vil bøye av og miste kravet på å kallas handling. – Rolig nå, min vakre og herlege Ofelia. –Husk å be for alle mine synder.
tirsdag 26. oktober 2010
Middelalder samfunn
1. Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
Gjennom hele middelalderen orienterte mennesket seg mot Gud og livet etter døden. Mange tenkte mer kritisk enn de hadde gjort før, og det vokste frem en tro på at mennesket var et tenkende og selvstendig individ.
2. Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Et viktig kjennetegn på rikdom i middelalderen var kirken. Rikdommen økte gjennom gaver og skatter. Kirken hadde en avtale på at folket kunne kjøpe seg fri fra synd. Vis man betalte en viss sum til en munk eller en prest kunne man på Guds vegne få tilgitt all synd.
3. Hvilke stender har mest makt?
De stendene som har mest makt er presteskapet (de som ber), så kommer adelen (de som slåss) og til slutt folket (de som arbeider).
4. Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen til at det er vanskelig å komme seg opp og frem i middelaldersamfunnet er fordi eiendom og stand gikk i arv, og da ble det veldig vanskelig for de andre å jobbe seg opp til en så høy stand.
5. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
Da svartedauden kom til Norge i 1349 døde rundt to tredjedeler av Norges befolkning, og det skulle gå flere hundre år før folketallet kom opp på det samme nivået som før pesten kom. Dette skapte store konsekvenser for Norge.
6. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
Etter svartedauden ligger det meste nede her i Norge, men i Italia startet en ny utvikling. Kjøpemennene komme i kontakt med andre land og kulturer, og da blomstret handelen opp. Den økte handelen fikk også pengeøkonomien etter hvert større plass.
Gjennom hele middelalderen orienterte mennesket seg mot Gud og livet etter døden. Mange tenkte mer kritisk enn de hadde gjort før, og det vokste frem en tro på at mennesket var et tenkende og selvstendig individ.
2. Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Et viktig kjennetegn på rikdom i middelalderen var kirken. Rikdommen økte gjennom gaver og skatter. Kirken hadde en avtale på at folket kunne kjøpe seg fri fra synd. Vis man betalte en viss sum til en munk eller en prest kunne man på Guds vegne få tilgitt all synd.
3. Hvilke stender har mest makt?
De stendene som har mest makt er presteskapet (de som ber), så kommer adelen (de som slåss) og til slutt folket (de som arbeider).
4. Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen til at det er vanskelig å komme seg opp og frem i middelaldersamfunnet er fordi eiendom og stand gikk i arv, og da ble det veldig vanskelig for de andre å jobbe seg opp til en så høy stand.
5. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
Da svartedauden kom til Norge i 1349 døde rundt to tredjedeler av Norges befolkning, og det skulle gå flere hundre år før folketallet kom opp på det samme nivået som før pesten kom. Dette skapte store konsekvenser for Norge.
6. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
Etter svartedauden ligger det meste nede her i Norge, men i Italia startet en ny utvikling. Kjøpemennene komme i kontakt med andre land og kulturer, og da blomstret handelen opp. Den økte handelen fikk også pengeøkonomien etter hvert større plass.
mandag 25. oktober 2010
Gisle Surssons safa
Gisle Surssons saga
Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den innehald dei fleste typiske saga trekkane. Det er ein svak safunnsautoritet, det er eit stort mannsideal med mykje styrke handlekraft og vald, det er også ein plikt til blodhemn og ære er noko som står høgt. Gisle lyttar mykje til sine draumar noko som tydar på at skjebnetro er eit verkemidel som blir mykje brukt. Kvinner og trellar er mindre sentrale og vi får lite innblikk i deira liv.
Ein saga helt skal væra ein stor og sterk mann, flink til å sloss og gjerne ein respekter mann i samfunnet han levar i. Gisle kvalifiserar seg til å vere ein sagehelt, nettopp fordi han er ein stor og sterk man som er flink til å sloss, men eg ser ikkje nokre trekk som gjer Gisle til ein moderne helt. Hans sverd og skjold vil nok ikkje ha ein sjanse mot nåtidas pistolar og liknande våpen .
Kvinnene i filmen får meg ikkje noko stort innblikk i, det er derfor veldig vanskelig og få ein ordentlig karakteristikk. Men eg skjønner utifrå filmens oppbygging at kvinnene ikkje hadde nokon stor status i samfunnet. Jobben deira var og laga mat og holde i stand huset dei budde i.
Min vurdering av filmen er at det er en veldig gammaldags film, og da blir det fort kjedeleg. Det er ein dårlig lyd kvalitet, og filminga blir litt hulter til bulter følar eg. Men i forhold til det filmen skal få frem, nemlig ein islandsk saga klarar den det.
Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den innehald dei fleste typiske saga trekkane. Det er ein svak safunnsautoritet, det er eit stort mannsideal med mykje styrke handlekraft og vald, det er også ein plikt til blodhemn og ære er noko som står høgt. Gisle lyttar mykje til sine draumar noko som tydar på at skjebnetro er eit verkemidel som blir mykje brukt. Kvinner og trellar er mindre sentrale og vi får lite innblikk i deira liv.
Ein saga helt skal væra ein stor og sterk mann, flink til å sloss og gjerne ein respekter mann i samfunnet han levar i. Gisle kvalifiserar seg til å vere ein sagehelt, nettopp fordi han er ein stor og sterk man som er flink til å sloss, men eg ser ikkje nokre trekk som gjer Gisle til ein moderne helt. Hans sverd og skjold vil nok ikkje ha ein sjanse mot nåtidas pistolar og liknande våpen .
Kvinnene i filmen får meg ikkje noko stort innblikk i, det er derfor veldig vanskelig og få ein ordentlig karakteristikk. Men eg skjønner utifrå filmens oppbygging at kvinnene ikkje hadde nokon stor status i samfunnet. Jobben deira var og laga mat og holde i stand huset dei budde i.
Min vurdering av filmen er at det er en veldig gammaldags film, og da blir det fort kjedeleg. Det er ein dårlig lyd kvalitet, og filminga blir litt hulter til bulter følar eg. Men i forhold til det filmen skal få frem, nemlig ein islandsk saga klarar den det.
mandag 27. september 2010
Snorre Strulason
Snorre Sturlason ble født 1178 og døde 1241 og var en islandsk høvding, historiker og skald. Snorre tilhørte sturlungenes mektige ætt og ble oppdratt på Oddi hos Jon Loptsson. Han var en viktig mann på island og var i en periode politiker og hadde også formuesfellesskap med en rik arving, enken Hallveig Ormsdotter og ble da Islands rikeste mann. I1218-20 var han i Norge og ble gjort til lendmann av kong Håkon Håkonsson. I 1230-årene kom han i strid med sine yngre slektninger og ble kalt til Norge av kongen i 1237. Han sluttet seg der til Skule. Tross kongens forbud drog han tilbake til Island 1239. Hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag av kong Håkon å bringe ham til Norge eller drepe ham; Gissur foretrakk det siste, og Snorre ble drept på sin gård natten til 23. sept. 1241.
Skriftene til Snorre ble mest sannsynlig skrevet i tidsrommet 1220-35, det var da han var på høyden av sin makt. De eldste skriftene er Edda, en lærebok i skaldskap, med oversikt over norrøn mytologi som skal gi skalden et grunnla for å lage kjenninger som er korrekte. Snorre skrev en bok om Olav den Hellige, og den igjen ble utvidet til Heimskringla som handler om hele Norges historie. Det som kjennetegner Snorre som historiker, er hans kritiske sans og hans evne til å forklare og skape psykologisk sammenheng.
Snorre har hatt mye å si for norsk historie. Det er fra hans Heimskringla vi henter all informasjonen om hvordan det var før i tiden. Og det er også han som mente at Tønsberg er Norges eldste by. Det er mye som tilsier at hans fakte er korrekte, med måten skriver på, men det fins også noen som mener at det ikke er sant. Så da får man bare velge om hvem eller hva man vil tro.
Kilder: http://www.snl.no/Snorre_Sturlason
Skriftene til Snorre ble mest sannsynlig skrevet i tidsrommet 1220-35, det var da han var på høyden av sin makt. De eldste skriftene er Edda, en lærebok i skaldskap, med oversikt over norrøn mytologi som skal gi skalden et grunnla for å lage kjenninger som er korrekte. Snorre skrev en bok om Olav den Hellige, og den igjen ble utvidet til Heimskringla som handler om hele Norges historie. Det som kjennetegner Snorre som historiker, er hans kritiske sans og hans evne til å forklare og skape psykologisk sammenheng.
Snorre har hatt mye å si for norsk historie. Det er fra hans Heimskringla vi henter all informasjonen om hvordan det var før i tiden. Og det er også han som mente at Tønsberg er Norges eldste by. Det er mye som tilsier at hans fakte er korrekte, med måten skriver på, men det fins også noen som mener at det ikke er sant. Så da får man bare velge om hvem eller hva man vil tro.
Kilder: http://www.snl.no/Snorre_Sturlason
mandag 13. september 2010
Norge har ingenting i ett Europamesterskap å gjøre – Petter Aas
Norge har ingenting i ett Europamesterskap å gjøre – Petter Aas
Petter Aas er en respektert mann på Re videregående skole. Han er en bra lærer som vet hva han vil i fagene og i timene, men fotball det har han ikke peiling på. Det eneste Petter har å vise til er ett fåtall fotballkamper på tv og ett avisutklipp da han var keeper i sjetteklasse, noe som er en del år siden.
Norge har ingen Ronaldo, ingen Messi og heller ingen Steven Gerrard. Vi har Erik Huseklepp, Moa og John Arne Riise som per dags dato kanskje er de største og mest interessante spillertypene vi har i Norge i dag. Utspillet til Petter kom etter Norges landskamp mot Portugal. Resultatet ble 1-0 til Norge noe som hele nasjonen gledet seg over og feiret i to dager. Men så var vi Petter Aas som mener at det ikke var underholdene nok og mener at målet til Norge var ett flakse mål. Men viser ikke målet som Norge fikk hvor mye innsats og vilje som ligger i det norske laget? Det at John Carew tar ett løp fra midtbanen til keeper skjer ikke hver dag, men når han først gjør det så blir det mål, det vil jeg si er utrolig bra.
Når det kommer til Norge som fotball nasjon så har vi ikke verken ferdigheter eller spiller typene til å gå av den ekstra mannen, ta den ekstra finta som f.eks Portugal har. Vi har jo Erik Huseklepp som briljerer på Brann og i Tippeligaen, med utsøkt teknikk, men heller ikke han er på ett så internasjonalt nivå som spillerne til Portugal. Og da blir det helt feil at Norge skal spille på det, eller tar jeg feil? Petter Aas mener at Norge spiller kjedelig og at det bare er lange baller opp på Carew og resten skal storme etter og forhåpentligvis være der etter at Carew har rørt kula. Og det er helt sant, det er sånn Norge spiller, men det er sånn Norge må spille skal de bli utelling. For når alt kommer til alt så er det 3 poeng som er det viktigste for landslaget. Og skal vi få det så må vi spille på det vi er gode på. Nemlig innsats og vilje. Og er det noe Norge viser så er det nettopp det. De kriger i 90minutter og gjør alt de kan for å vinne kampen og for meg så er det underholdene nok i seg selv. Vi har endelig fått et landslag som virkelig vil noe fornuftig. Og når det er det som funker så syns jeg vi skal glede oss over det så får vi heller tåle at de er litt kjedelig for enkelte. Men ett lyspunkt er jo at i 2012 får vi en ny landslagssjef som jeg tror kommer til å spille på en helt annen måte en Drillo, så da kan vi jo glede oss til det! Men Norge har absolutt noe i ett EM å gjøre, hvis de klarer å kvalifisere seg til det, og klarer de ikke det, så kan du heller komme tilbake til meg og si at Norge ikke har det. For da viser det at de rett og slett ikke er gode nok. Men jeg har troa og syns det er moro å se at de virkelig vil noe når de spiller på banen og det skal vi glede oss over!
Håvard Øygarden
Petter Aas er en respektert mann på Re videregående skole. Han er en bra lærer som vet hva han vil i fagene og i timene, men fotball det har han ikke peiling på. Det eneste Petter har å vise til er ett fåtall fotballkamper på tv og ett avisutklipp da han var keeper i sjetteklasse, noe som er en del år siden.
Norge har ingen Ronaldo, ingen Messi og heller ingen Steven Gerrard. Vi har Erik Huseklepp, Moa og John Arne Riise som per dags dato kanskje er de største og mest interessante spillertypene vi har i Norge i dag. Utspillet til Petter kom etter Norges landskamp mot Portugal. Resultatet ble 1-0 til Norge noe som hele nasjonen gledet seg over og feiret i to dager. Men så var vi Petter Aas som mener at det ikke var underholdene nok og mener at målet til Norge var ett flakse mål. Men viser ikke målet som Norge fikk hvor mye innsats og vilje som ligger i det norske laget? Det at John Carew tar ett løp fra midtbanen til keeper skjer ikke hver dag, men når han først gjør det så blir det mål, det vil jeg si er utrolig bra.
Når det kommer til Norge som fotball nasjon så har vi ikke verken ferdigheter eller spiller typene til å gå av den ekstra mannen, ta den ekstra finta som f.eks Portugal har. Vi har jo Erik Huseklepp som briljerer på Brann og i Tippeligaen, med utsøkt teknikk, men heller ikke han er på ett så internasjonalt nivå som spillerne til Portugal. Og da blir det helt feil at Norge skal spille på det, eller tar jeg feil? Petter Aas mener at Norge spiller kjedelig og at det bare er lange baller opp på Carew og resten skal storme etter og forhåpentligvis være der etter at Carew har rørt kula. Og det er helt sant, det er sånn Norge spiller, men det er sånn Norge må spille skal de bli utelling. For når alt kommer til alt så er det 3 poeng som er det viktigste for landslaget. Og skal vi få det så må vi spille på det vi er gode på. Nemlig innsats og vilje. Og er det noe Norge viser så er det nettopp det. De kriger i 90minutter og gjør alt de kan for å vinne kampen og for meg så er det underholdene nok i seg selv. Vi har endelig fått et landslag som virkelig vil noe fornuftig. Og når det er det som funker så syns jeg vi skal glede oss over det så får vi heller tåle at de er litt kjedelig for enkelte. Men ett lyspunkt er jo at i 2012 får vi en ny landslagssjef som jeg tror kommer til å spille på en helt annen måte en Drillo, så da kan vi jo glede oss til det! Men Norge har absolutt noe i ett EM å gjøre, hvis de klarer å kvalifisere seg til det, og klarer de ikke det, så kan du heller komme tilbake til meg og si at Norge ikke har det. For da viser det at de rett og slett ikke er gode nok. Men jeg har troa og syns det er moro å se at de virkelig vil noe når de spiller på banen og det skal vi glede oss over!
Håvard Øygarden
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste – Pave Johannes Paul II
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste – Pave Johannes Paul II
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste, sa Pave Johannes Paul II. Han ble valgt til pave i 1978 og var det helt til sin død i 2005. Det som var spesielt med Johannes Paul var at han var første ikke-italiener på 455 år som ble valgt til pave. Johannes Paul som egentlig het Karol Józef Wojtyła kom fra Polen og ble født i 1920 i byen Krakow. Og er den paven jeg kjenner best til etter at han hatt rollen i over halve livet mitt. Han er den eneste paven som har besøkt Norge og under sin regjeringstid så besøkte han over 100 land. Helt sikkert for å vise at paven er en folkets man. At fotball er det viktigste av alle uviktige ting, mener jeg er helt rett. For fotball engasjerer så mange, nesten alt for mange. Jeg tror nesten ikke du finner en familie som ikke har blitt påvirket av fotball i en eller annen grad opp gjennom årene. Når Norge slo Brasil i VM i Frankrike 98, feiret til og med ”uinteresserte” fotballsupportere seieren akkurat som de som var interesserte gjorde. Fotball engasjerer på godt og vondt. Vi har supportere som gråter når laget taper og som da, selvfølgelig er verdens lykkeligste når de vinner, kanskje det kommer noen gledestårer?
Vi har ett uttrykk som heter ”Å blø for drakta”, som vi bruker om spilleren, men jeg tror også at dette gjelder supportere. For det er supportere som virkelig vil dø for laget sitt og det beskriver engasjementet. Som pave jobber man mye med hvordan man skal løse verdens problemer. Hvordan skal vi løse alle krigene som er rundt om i verden, fattigdom og de utallige naturproblemene vi har. Og når vi ser på dem så blir fotballens betydning, veldig, veldig liten i forhold. Men så ser vi tilbake på supporter kulturen. Alle de matcho mannfolkene med tatoveringer og ølmage som gråter når Liverpool igjen taper en kamp, som brenner det amerikanske flagget uten for deres ”Guds hus” Anfield fordi de er uenige om styringen av klubben. For dem og for meg er fotball og Liverpool det viktigste i hele verden.
Vi får jo ikke gjort stort med krigen i Irak, vi for ikke gjort så mye med forurensing eller fattigdommen i Afrika. Vi får heller ikke gjort noe med styringen av Liverpool, men vi har en mening og vår menig, er den samme som de femogførti tusen som møter opp på Anfield og synger You’ll never walk alone annenhver helg! Fotball skaper ett samhold. Det er aldri ett de, det er aldri ett dem, det er aldri ett jeg, men når det gjelder fotball så er det VI. Supportere og klubben er ett vi. Og for oss så er fotball den viktigste av alle de uviktige tingene i verden.
Håvard Øygarden
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste, sa Pave Johannes Paul II. Han ble valgt til pave i 1978 og var det helt til sin død i 2005. Det som var spesielt med Johannes Paul var at han var første ikke-italiener på 455 år som ble valgt til pave. Johannes Paul som egentlig het Karol Józef Wojtyła kom fra Polen og ble født i 1920 i byen Krakow. Og er den paven jeg kjenner best til etter at han hatt rollen i over halve livet mitt. Han er den eneste paven som har besøkt Norge og under sin regjeringstid så besøkte han over 100 land. Helt sikkert for å vise at paven er en folkets man. At fotball er det viktigste av alle uviktige ting, mener jeg er helt rett. For fotball engasjerer så mange, nesten alt for mange. Jeg tror nesten ikke du finner en familie som ikke har blitt påvirket av fotball i en eller annen grad opp gjennom årene. Når Norge slo Brasil i VM i Frankrike 98, feiret til og med ”uinteresserte” fotballsupportere seieren akkurat som de som var interesserte gjorde. Fotball engasjerer på godt og vondt. Vi har supportere som gråter når laget taper og som da, selvfølgelig er verdens lykkeligste når de vinner, kanskje det kommer noen gledestårer?
Vi har ett uttrykk som heter ”Å blø for drakta”, som vi bruker om spilleren, men jeg tror også at dette gjelder supportere. For det er supportere som virkelig vil dø for laget sitt og det beskriver engasjementet. Som pave jobber man mye med hvordan man skal løse verdens problemer. Hvordan skal vi løse alle krigene som er rundt om i verden, fattigdom og de utallige naturproblemene vi har. Og når vi ser på dem så blir fotballens betydning, veldig, veldig liten i forhold. Men så ser vi tilbake på supporter kulturen. Alle de matcho mannfolkene med tatoveringer og ølmage som gråter når Liverpool igjen taper en kamp, som brenner det amerikanske flagget uten for deres ”Guds hus” Anfield fordi de er uenige om styringen av klubben. For dem og for meg er fotball og Liverpool det viktigste i hele verden.
Vi får jo ikke gjort stort med krigen i Irak, vi for ikke gjort så mye med forurensing eller fattigdommen i Afrika. Vi får heller ikke gjort noe med styringen av Liverpool, men vi har en mening og vår menig, er den samme som de femogførti tusen som møter opp på Anfield og synger You’ll never walk alone annenhver helg! Fotball skaper ett samhold. Det er aldri ett de, det er aldri ett dem, det er aldri ett jeg, men når det gjelder fotball så er det VI. Supportere og klubben er ett vi. Og for oss så er fotball den viktigste av alle de uviktige tingene i verden.
Håvard Øygarden
tirsdag 24. august 2010
Du er rektor som forklarer hvorfor skolen har innført om at elver som kommer for sent må møte hos studierektor!
Vi ser det som ett stor problem at alt for mange av elevene på denne skolen kommer for sent! I og med at dere får en relativt god kontakt med kontaktlærerne deres, føler jeg at det ikke er så ille om dere forteller at dere ikke rakk bussen til skolen eller at dere forsov dere! Derfor må dere nå til studierektor for å forklare dere, vi føler at dette da blir mer alvorlig og håper det skal virke ubehagelig for dere å måtte gå dit, og kanskje litt flaut også. Vi håper å få ned for sent komingene ved å innføre dette tiltaket!
tirsdag 18. mai 2010
Referat av Kjære Gjester
Kjære Gjester
Filmen handlet om en jente som var lesbisk. Vi fulgte henne i hennes vei i og gå offentlig ut med dette. Og hvor vanskelig det kan være når man bor på ett lite sted hvor alle kjenner alle. Vi så hvordan hun følte de dømmende blikkene når hun trodde at det var henne de snakket om. Vi så hvor vanskelig det kan være og stå fram om så viktige ting, og hvordan noen føler det når de er ”annerledes”.
Når det gjelder språket. Så var det litt annerledes, men det hadde mye norsk i seg. Det var bare litt forandringer på uttale og endingene var ofte forandret.
fredag 19. mars 2010
So at my show on Monday
I was told that someday
You'd be on your way to better things
It's not about your make-up
Or how you try to shape up
To these tiresome paper dreams
Paper dreams honey
So now you pour your heart out
You're telling me you're far out
You're all about to lie down for your cause
But you don't pull my strings
Cause I'm a better man
Moving on to better things
But uh oh, I love her because
She moves in her own way
But uh oh, she came to my show
Just to hear about my day
And at the show on Tuesday
She was in her mindset
Tempered firs and spangled boots
Looks are deceiving
Making me believe it
And these tiresome paper dreams
Paper dreams honey, yeah
So won't you go far
Tell me you're a keeper
You're all about to lie down for your cause
But you don't pull my strings because
Cause I'm a better man
Moving on to better things
But uh oh, I love her because
She moves in her own way
But uh oh, she came to my show
Just to hear about my day
Yes our wish's that we never made it
Through all the summers
We kept them up instead of
Kicking us back down to the suburbs
Yes our wish's that we never made it
Through all the summers
We kept them up instead of
Kicking us back down to the suburbs
But uh oh, I love her because
She moves in her own way
But uh oh, she came to my show
Just to hear about my day
But uh oh, I love her because
She moves in her own way
But uh oh, she came to my show
Just to hear about my day
Abonner på:
Innlegg (Atom)