Snorre Sturlason ble født 1178 og døde 1241 og var en islandsk høvding, historiker og skald. Snorre tilhørte sturlungenes mektige ætt og ble oppdratt på Oddi hos Jon Loptsson. Han var en viktig mann på island og var i en periode politiker og hadde også formuesfellesskap med en rik arving, enken Hallveig Ormsdotter og ble da Islands rikeste mann. I1218-20 var han i Norge og ble gjort til lendmann av kong Håkon Håkonsson. I 1230-årene kom han i strid med sine yngre slektninger og ble kalt til Norge av kongen i 1237. Han sluttet seg der til Skule. Tross kongens forbud drog han tilbake til Island 1239. Hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag av kong Håkon å bringe ham til Norge eller drepe ham; Gissur foretrakk det siste, og Snorre ble drept på sin gård natten til 23. sept. 1241.
Skriftene til Snorre ble mest sannsynlig skrevet i tidsrommet 1220-35, det var da han var på høyden av sin makt. De eldste skriftene er Edda, en lærebok i skaldskap, med oversikt over norrøn mytologi som skal gi skalden et grunnla for å lage kjenninger som er korrekte. Snorre skrev en bok om Olav den Hellige, og den igjen ble utvidet til Heimskringla som handler om hele Norges historie. Det som kjennetegner Snorre som historiker, er hans kritiske sans og hans evne til å forklare og skape psykologisk sammenheng.
Snorre har hatt mye å si for norsk historie. Det er fra hans Heimskringla vi henter all informasjonen om hvordan det var før i tiden. Og det er også han som mente at Tønsberg er Norges eldste by. Det er mye som tilsier at hans fakte er korrekte, med måten skriver på, men det fins også noen som mener at det ikke er sant. Så da får man bare velge om hvem eller hva man vil tro.
Kilder: http://www.snl.no/Snorre_Sturlason
mandag 27. september 2010
mandag 13. september 2010
Norge har ingenting i ett Europamesterskap å gjøre – Petter Aas
Norge har ingenting i ett Europamesterskap å gjøre – Petter Aas
Petter Aas er en respektert mann på Re videregående skole. Han er en bra lærer som vet hva han vil i fagene og i timene, men fotball det har han ikke peiling på. Det eneste Petter har å vise til er ett fåtall fotballkamper på tv og ett avisutklipp da han var keeper i sjetteklasse, noe som er en del år siden.
Norge har ingen Ronaldo, ingen Messi og heller ingen Steven Gerrard. Vi har Erik Huseklepp, Moa og John Arne Riise som per dags dato kanskje er de største og mest interessante spillertypene vi har i Norge i dag. Utspillet til Petter kom etter Norges landskamp mot Portugal. Resultatet ble 1-0 til Norge noe som hele nasjonen gledet seg over og feiret i to dager. Men så var vi Petter Aas som mener at det ikke var underholdene nok og mener at målet til Norge var ett flakse mål. Men viser ikke målet som Norge fikk hvor mye innsats og vilje som ligger i det norske laget? Det at John Carew tar ett løp fra midtbanen til keeper skjer ikke hver dag, men når han først gjør det så blir det mål, det vil jeg si er utrolig bra.
Når det kommer til Norge som fotball nasjon så har vi ikke verken ferdigheter eller spiller typene til å gå av den ekstra mannen, ta den ekstra finta som f.eks Portugal har. Vi har jo Erik Huseklepp som briljerer på Brann og i Tippeligaen, med utsøkt teknikk, men heller ikke han er på ett så internasjonalt nivå som spillerne til Portugal. Og da blir det helt feil at Norge skal spille på det, eller tar jeg feil? Petter Aas mener at Norge spiller kjedelig og at det bare er lange baller opp på Carew og resten skal storme etter og forhåpentligvis være der etter at Carew har rørt kula. Og det er helt sant, det er sånn Norge spiller, men det er sånn Norge må spille skal de bli utelling. For når alt kommer til alt så er det 3 poeng som er det viktigste for landslaget. Og skal vi få det så må vi spille på det vi er gode på. Nemlig innsats og vilje. Og er det noe Norge viser så er det nettopp det. De kriger i 90minutter og gjør alt de kan for å vinne kampen og for meg så er det underholdene nok i seg selv. Vi har endelig fått et landslag som virkelig vil noe fornuftig. Og når det er det som funker så syns jeg vi skal glede oss over det så får vi heller tåle at de er litt kjedelig for enkelte. Men ett lyspunkt er jo at i 2012 får vi en ny landslagssjef som jeg tror kommer til å spille på en helt annen måte en Drillo, så da kan vi jo glede oss til det! Men Norge har absolutt noe i ett EM å gjøre, hvis de klarer å kvalifisere seg til det, og klarer de ikke det, så kan du heller komme tilbake til meg og si at Norge ikke har det. For da viser det at de rett og slett ikke er gode nok. Men jeg har troa og syns det er moro å se at de virkelig vil noe når de spiller på banen og det skal vi glede oss over!
Håvard Øygarden
Petter Aas er en respektert mann på Re videregående skole. Han er en bra lærer som vet hva han vil i fagene og i timene, men fotball det har han ikke peiling på. Det eneste Petter har å vise til er ett fåtall fotballkamper på tv og ett avisutklipp da han var keeper i sjetteklasse, noe som er en del år siden.
Norge har ingen Ronaldo, ingen Messi og heller ingen Steven Gerrard. Vi har Erik Huseklepp, Moa og John Arne Riise som per dags dato kanskje er de største og mest interessante spillertypene vi har i Norge i dag. Utspillet til Petter kom etter Norges landskamp mot Portugal. Resultatet ble 1-0 til Norge noe som hele nasjonen gledet seg over og feiret i to dager. Men så var vi Petter Aas som mener at det ikke var underholdene nok og mener at målet til Norge var ett flakse mål. Men viser ikke målet som Norge fikk hvor mye innsats og vilje som ligger i det norske laget? Det at John Carew tar ett løp fra midtbanen til keeper skjer ikke hver dag, men når han først gjør det så blir det mål, det vil jeg si er utrolig bra.
Når det kommer til Norge som fotball nasjon så har vi ikke verken ferdigheter eller spiller typene til å gå av den ekstra mannen, ta den ekstra finta som f.eks Portugal har. Vi har jo Erik Huseklepp som briljerer på Brann og i Tippeligaen, med utsøkt teknikk, men heller ikke han er på ett så internasjonalt nivå som spillerne til Portugal. Og da blir det helt feil at Norge skal spille på det, eller tar jeg feil? Petter Aas mener at Norge spiller kjedelig og at det bare er lange baller opp på Carew og resten skal storme etter og forhåpentligvis være der etter at Carew har rørt kula. Og det er helt sant, det er sånn Norge spiller, men det er sånn Norge må spille skal de bli utelling. For når alt kommer til alt så er det 3 poeng som er det viktigste for landslaget. Og skal vi få det så må vi spille på det vi er gode på. Nemlig innsats og vilje. Og er det noe Norge viser så er det nettopp det. De kriger i 90minutter og gjør alt de kan for å vinne kampen og for meg så er det underholdene nok i seg selv. Vi har endelig fått et landslag som virkelig vil noe fornuftig. Og når det er det som funker så syns jeg vi skal glede oss over det så får vi heller tåle at de er litt kjedelig for enkelte. Men ett lyspunkt er jo at i 2012 får vi en ny landslagssjef som jeg tror kommer til å spille på en helt annen måte en Drillo, så da kan vi jo glede oss til det! Men Norge har absolutt noe i ett EM å gjøre, hvis de klarer å kvalifisere seg til det, og klarer de ikke det, så kan du heller komme tilbake til meg og si at Norge ikke har det. For da viser det at de rett og slett ikke er gode nok. Men jeg har troa og syns det er moro å se at de virkelig vil noe når de spiller på banen og det skal vi glede oss over!
Håvard Øygarden
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste – Pave Johannes Paul II
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste – Pave Johannes Paul II
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste, sa Pave Johannes Paul II. Han ble valgt til pave i 1978 og var det helt til sin død i 2005. Det som var spesielt med Johannes Paul var at han var første ikke-italiener på 455 år som ble valgt til pave. Johannes Paul som egentlig het Karol Józef Wojtyła kom fra Polen og ble født i 1920 i byen Krakow. Og er den paven jeg kjenner best til etter at han hatt rollen i over halve livet mitt. Han er den eneste paven som har besøkt Norge og under sin regjeringstid så besøkte han over 100 land. Helt sikkert for å vise at paven er en folkets man. At fotball er det viktigste av alle uviktige ting, mener jeg er helt rett. For fotball engasjerer så mange, nesten alt for mange. Jeg tror nesten ikke du finner en familie som ikke har blitt påvirket av fotball i en eller annen grad opp gjennom årene. Når Norge slo Brasil i VM i Frankrike 98, feiret til og med ”uinteresserte” fotballsupportere seieren akkurat som de som var interesserte gjorde. Fotball engasjerer på godt og vondt. Vi har supportere som gråter når laget taper og som da, selvfølgelig er verdens lykkeligste når de vinner, kanskje det kommer noen gledestårer?
Vi har ett uttrykk som heter ”Å blø for drakta”, som vi bruker om spilleren, men jeg tror også at dette gjelder supportere. For det er supportere som virkelig vil dø for laget sitt og det beskriver engasjementet. Som pave jobber man mye med hvordan man skal løse verdens problemer. Hvordan skal vi løse alle krigene som er rundt om i verden, fattigdom og de utallige naturproblemene vi har. Og når vi ser på dem så blir fotballens betydning, veldig, veldig liten i forhold. Men så ser vi tilbake på supporter kulturen. Alle de matcho mannfolkene med tatoveringer og ølmage som gråter når Liverpool igjen taper en kamp, som brenner det amerikanske flagget uten for deres ”Guds hus” Anfield fordi de er uenige om styringen av klubben. For dem og for meg er fotball og Liverpool det viktigste i hele verden.
Vi får jo ikke gjort stort med krigen i Irak, vi for ikke gjort så mye med forurensing eller fattigdommen i Afrika. Vi får heller ikke gjort noe med styringen av Liverpool, men vi har en mening og vår menig, er den samme som de femogførti tusen som møter opp på Anfield og synger You’ll never walk alone annenhver helg! Fotball skaper ett samhold. Det er aldri ett de, det er aldri ett dem, det er aldri ett jeg, men når det gjelder fotball så er det VI. Supportere og klubben er ett vi. Og for oss så er fotball den viktigste av alle de uviktige tingene i verden.
Håvard Øygarden
Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste, sa Pave Johannes Paul II. Han ble valgt til pave i 1978 og var det helt til sin død i 2005. Det som var spesielt med Johannes Paul var at han var første ikke-italiener på 455 år som ble valgt til pave. Johannes Paul som egentlig het Karol Józef Wojtyła kom fra Polen og ble født i 1920 i byen Krakow. Og er den paven jeg kjenner best til etter at han hatt rollen i over halve livet mitt. Han er den eneste paven som har besøkt Norge og under sin regjeringstid så besøkte han over 100 land. Helt sikkert for å vise at paven er en folkets man. At fotball er det viktigste av alle uviktige ting, mener jeg er helt rett. For fotball engasjerer så mange, nesten alt for mange. Jeg tror nesten ikke du finner en familie som ikke har blitt påvirket av fotball i en eller annen grad opp gjennom årene. Når Norge slo Brasil i VM i Frankrike 98, feiret til og med ”uinteresserte” fotballsupportere seieren akkurat som de som var interesserte gjorde. Fotball engasjerer på godt og vondt. Vi har supportere som gråter når laget taper og som da, selvfølgelig er verdens lykkeligste når de vinner, kanskje det kommer noen gledestårer?
Vi har ett uttrykk som heter ”Å blø for drakta”, som vi bruker om spilleren, men jeg tror også at dette gjelder supportere. For det er supportere som virkelig vil dø for laget sitt og det beskriver engasjementet. Som pave jobber man mye med hvordan man skal løse verdens problemer. Hvordan skal vi løse alle krigene som er rundt om i verden, fattigdom og de utallige naturproblemene vi har. Og når vi ser på dem så blir fotballens betydning, veldig, veldig liten i forhold. Men så ser vi tilbake på supporter kulturen. Alle de matcho mannfolkene med tatoveringer og ølmage som gråter når Liverpool igjen taper en kamp, som brenner det amerikanske flagget uten for deres ”Guds hus” Anfield fordi de er uenige om styringen av klubben. For dem og for meg er fotball og Liverpool det viktigste i hele verden.
Vi får jo ikke gjort stort med krigen i Irak, vi for ikke gjort så mye med forurensing eller fattigdommen i Afrika. Vi får heller ikke gjort noe med styringen av Liverpool, men vi har en mening og vår menig, er den samme som de femogførti tusen som møter opp på Anfield og synger You’ll never walk alone annenhver helg! Fotball skaper ett samhold. Det er aldri ett de, det er aldri ett dem, det er aldri ett jeg, men når det gjelder fotball så er det VI. Supportere og klubben er ett vi. Og for oss så er fotball den viktigste av alle de uviktige tingene i verden.
Håvard Øygarden
Abonner på:
Innlegg (Atom)