Pumpeskriving

Nå sitter jeg på Aker Brygge i Oslo. Oslos beste kant vil noen si, det ser i alle fall sånn ut på folkene som går her. Høye menn i dress med koffert også snakker de i telefonen. Tror du de føler seg viktige? For jeg føler meg jo viktig noen ganger, eller, jeg er jo viktig. Alle er jo viktige, for noen, vil jeg tro. Etter at vi har vært på hjemmefront museet så føler jeg at Oslo nå beskriver krigen, Oslo er så dystert i dag, det er så trist, det er mørkt og ingen trær inne i byen har blader på seg. Jeg syns det er så skittent her, Oslo er jo egentlig en veldig fin by, men det virker som om det er kun om sommeren. Når solen skinner, og mennene med dress og koffert har kastet vekk den viktige seg og spiser is. Viktige ja, viktig, hva betyr det egentlig? Viktig, det er liksom så rart, V-I-K-T-I-G. Det er spesielt vettu. Så på hu a, veldig pent ansikt, men litt kjeitete i kantene, men det er absolutt potensial der.

Jeg skjønner egentlig ikke at Petter ikke skjønner ordet sjukt. Det ligger jo litt i ordet, at når noe er sjukt, så er det sjukt, det er jo ikke akkurat smått. Når noe er sjukt, så er det sjukt, basta bomm ferdig snakka om du vil. Jeg har egentlig litt lyst til å oppleve krigen, det høres kanskje sjukt ut, men det er sant. Og jeg vil oppleve krigen i Norge, ikke Irak. Jeg syns det er helt rått det Max Manus og gjengen hans gjorde. Det å ofre ALT for landet sitt, er en heltedåd jeg lurer på om vi kommer til å se igjen. Jeg liker å tro at jeg ville vært en sånn, men jeg tror ikke helt at jeg vet hva jeg snakker om.

Men det jeg vet at jeg har gjort er at jeg har sittet her i 30minutter nå og skrevet det som har falt seg inn, det er mange tanker egentlig men det er ikke så interessant og skrive om hva man tenker å skrive om. Uansett så ordner jeg vel dette på søndag, da er det forresten håndball kamp, også skal jeg jobbe, heite ass.

Tøm teksten og refleksjon "Hva er modernisme?"

1. Det er en ny industriell revolusjon i Norge, fossefallen bygges ut, vi legger kraftlinjer. Bergensbanen bygges og åpnes i 1909. I 1905 går vi ut av unionen med Sverige og i 1913 får også kvinner stemmerett i Norge. I 1914 brøt 2verdenskrig ut. Når den er ferdig i 1918 forandre det verdensøkonomien katastrofalt og fører til et stor børsfall i 1929. 1930 årene er preget av streiker. Før andre verdens krig bryter ut i 1939 i Europa og kommer til Norge i 1940.

2 A. De to litterære hovedtendensene vi finner i periode 1900 - 1945 er tradisjonalisme og modernisme.

2B. Tradisjonalisme:fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme, sentrallyrikk bundet i bundet form og realistisk teater.

Modernisme: sterk mistillit i det moderne samfunnet, vanskelig å tro på fremskrittet, fremmedhet og rotløshet,

3. Ekspresjonismen er den ytre virkelighet fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.

4A. Surrealistene er inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. Slik blir det mulig å omgå fordommer og frigjøre krefter som er hemmet av samfunnet. To Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì

Modernisme er å få alle land, alle mennesker til å forstå seg på tiden vi lever i nå. Få land til å utvikle seg.

Knut Hamsun - Svermere

Svermere/Telegrafisten handler om Ove Rolandsen, som er en telegrafist og kvinnebedårer, prøver å vinne stormannen Mack sin datter. Han jobber også med en oppfinnelse om fiskelim, for å bli en stormann på Mack sitt nivå.

Svermere kom ut i 1904, altså etter Pan(1894), men før Markens Grøde(1917). Både før og etter Svermere skrev han flere dikt, skuespill og noveller.

Dette er en typisk Hamsun fortelling fordi det skildrer en enkel manns kamp mot samfunnet. Med konflikter, dramatiske hendelser og opp- og ned turer. Historien er som i Pan lagt til Nord - Norge og deres vakre natur. Historien inneholder også en stormende forelskelse i Macks datter, Elise.

Knut Hamsun

4. august 1859 i Vågå ble Knud Pedersen, senere Knut Hamsun født. Han var en norsk forfatter og regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister. I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur.

Forfatterskapet til Hamsun strekker seg over 70 år og viser både variasjon i forhold til tema, ståsted og miljø. Mer enn 20 romaner gav han ut, diktsamling, noveller, små skuespill, reiseskildring og noen essay og debattartikler. Men det var romanen Sult, gitt ut i 1890, som blir kalt gjennombruddsverket.

Som 3 åring flyttet han og familien hans fra Lom til Hamarøy i Nordland, som han senere tok navnet sitt etter. Han flyttet til onkelen sin som 9 åring, han var streng, sterkt religiøs og trangsynt. Hamsun trivdes veldig dårlig, og flyttet derfra som 14 åring.
Han døde 19. februar 1952 på Nørholm.

Sigbjørn Obstfelder med Anniken Kjølstad

Sigbjørn Obstfelder ble født 21. November 1866 i Stavanger og død 29juli 1900 i København.

Verker:

Digte, 1893
To novelletter, 1895
Korset (roman), 1896
De røde dråber (skuespill), 1897
En præsts dagbog (roman), posth. 1900
Efterladte arbeider, 1903
Samlede skrifter I-III, 1950

Han er den fremste representanten for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge. I sine dikt uttrykker han ofte en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring samtidig som han formidler religiøse lengsler.


"Jeg Ser" av Sigbjørn Obstfelder

Jeg tror at det som menes med "... det morderne menneskets fremmedfølelse" er hvis man kommer i en situasjon man ikke er vandt med, føler man seg ekstra usikker fordi der er nytt og annerledes. Fremmedfølelsen kommer nok av at man vet at man ikke vet alt her i verden.


Oppgaver til dikte "Jeg ser" i boka side 405:

1. Adjektivene beskriver en forandring i samfunnet, som dikteren ikke er vandt med. Han har en fremmedfølelse som gjør at han føler at han ikke hører til der.

2. Likheten mellom "Hjernen er alene" og "Jeg ser" er at det har skjedd en forandring som gjør at dikteren er usikker på situasjonen. Ulikheter er at i "Hjernen er alene" virker det som at personen i teksten forsvinner fra fra det fremmede, men at i "Jeg ser" er det kun observasjoner.

3. Betraktningmotivet("Jeg ser..") utvikler seg fra å være positive beskrivelser, som å være høyt opp i himmelen og alt er fint og vakkert og man kan drømme seg bort, til å bli mer negativt jo nærmere virkeligheten han kommer. Konklusjonmotivet (Det er...")utvikler seg lite men det beskriver to forskjellige virkeligheter som ligger utenfor rekkevidde og realiteten en lever i. Personen i diktet finner ut at jorden ikke er et sted han vil leve i. Uværsmotivet beskriver stemningen fra første stund til å være litt dyster. og ettersom diktet utvikler seg mot negative tanker, utvikler også været seg til å bli dårligere.

4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi forfatteren bruker en kronologisk rekkefølge på handlingene og bruker enkle og gode beskrivelser, samtidig som man forstår konklusjoner han kommer frem til, etter hans dype refleksjoner.

5. "Jeg ser" er et nyromantisk dikt fordi:

- Det er ekstremt subjektivt, fordi det er lagt vekt på jeg-personen og hva han ser og føler.

- Jeg personen blir fremmedgjort for den nye verden, som sannsynligvis viser seg å være modernismen.

- Forfatteren formidler OPPLEVELSEN av virkeligheten, ikke definisjonen på virkeligheten.

Milepæl 2

Eg fann ut at eg ville lese Gunnar Staalesen sin 100 års triologi. Eg starta med å lese bøkene i sommarferien, og eg las godt på dei dagane eg hadde fri frå jobb. Det var viktig og prioritere riktig slik at eg kunne komme gjennom alle bøkene med god margin. Eg fann ut at dette var noko eg kunne like godt for bøkene var interessante, men når kvar einaste bok var på ca 500 sider, var det vanskeleg og halde motivasjonen oppe heile tida, men, må ein så må ein.

Eg fekk lese ferdig dei to første bøkene i sommar, men når skulen starta vart det litt vanskeleg å finne tid til å lese! Så det går ikkje like fort framover nå lenger. Eg har heller ikkje fått tid til å starte på oppgåva, men eg har ein plan for dette. Eg skal nemleg til min farmor og farfar i Sogn til haustferien, og der er det så kjedeleg at det ikkje er noko anna å gjere enn å skrive særemne. Eg går også rundt og tenkjer på korleis eg skal gjere det, og eg gleder meg veldig til å starte med oppgåva – eg føler verkeleg at eg kan få det skikkeleg til!

Milepæl 1

Til mitt særmene har eg velt å lese Bergens Historien, eller 100års triologien som ein også kan kalla den, av Gunnar Staalesen. Den fyrste boken heter 1900. Morgenrød. Og i denne boken møter vi alle ”Hovudfamiliane”, det er inga spesiell hovudperson i desse bøkene i og med at dei handlar om Bergens historie, og at i dei to neste bøkene er det born og barneborn til dei fyrste familiane som tar på seg ”Hovudrollane”. Familiane er: Brandt Familien, Brekke Familien, Dünner Familien, Frimann Familien, Gade Familien, Helgesen Familien, Moland Familien og Nesbø Familien, Pedersen Familen og Veum Familien, i tillegg til eit tallaus mindre familiar. Og for og gjera deg enda meir forvirra har Staalesen valgt å gjere det slik at det sjølvsagd er ope for tallause giftemål på tvers av familiane. Forvirrande? Så absolutt.

På fyrste sida i 1900 Morgenrød lesar vi om eit mord som har skjedd på Konsul Carl August Frimann, ikkje nok med at mordet skjedde på nyttårsaftan 1899 eller 1900, alt ettersom korleis ein ser på det, men Carl August ble drepen på ein grufull måte og det er inga mistenkte. Politibetjent Christian Moland blir satt på saken og store delar av boka følgjer vi hans arbeide med å løyse saken, ein blir funnet skyldig, men det er inga som er sikre på at sanninga eigentlig kom fram. Det er dette som er historias kjerne og mordet går på ein måte i arv til born og barneborna. Og etter det eg har høyrt så får eg ikkje vite det endelege svaret før siste side i tredje bok.
¨
I tillegg til mordet beskriver Staalesen korleis samfunnet forandrar seg, når bilane kjem, korleis Bergen er som handelsbu og korleis politikken spel inn i kvardag til dei ulike familiane.

Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister er en veldig flink taler. Han holder seg alltid til tema og er alvorlig på en god måte, han får frem poengene sine ved å være jkar og tydelig, han tar også alle saker alvorlig og med en stor seriøsitet, som vi forventer av statsministeren vår.

Jeg har tatt en nærmere titt på talen han brukte i Oslo Domkirke når alle historiene om Utøya tragedien haglet som verst og alle nordmenn var skrekkslagende og var berørt på en eller annen måte.

Han starter talen med et alvorlig tema. Han forteller om ”Mor Utøya”, Monica og sier: ”Nå er hun død, skutt og drept, mens hun skapte trygghet og glede for ungdom over hele landet!” Dette kommer som en bomba da flere i kirken ikke visste hvem som var drept. Han bruke Pathos for å påvirke følelsene til de i salen og når vi da ser på hans Ethos som statsminister virker han veldig ”sårbar” der oppe alene på taler stolen, men samtidig veldig sterk. Slutten av talen er preget av at han gir publikum en følelse av trygghet. Han bruker mye VI i talen sin, han gjør folket samlet og han bekrefter at ingen skal være alene for nå står alle VI sammen!

Retorikk

Jeg har valgt meg Siv Jensen og Jens Stoltenberg som de politikerne jeg har tenkt til å følge med på under valgkampen

Særemne

Det jeg skal fokusere på under mitt særemne er hvordan forfatter Gunnar Staalesen skriver som forfatter, jeg skal legge merke til ulike trekk og beskrivelser.

oppgaver s. 391 og sammenligning av Mig Selv og Digtets Ånd

Oppgaver:
1. Et metadikt er et dikt som handler om et dikt

2. Hovedinnholdet i første strofe er om ord og hvordan ord kan uttrykke følelser, og hva det har å si for folket.

3. Tanken er frigjort fra dens ånd.

4. Duft og språk kan sammenlignes ved at de kan være så mang, det er utallige dufter og utallige muligheter for å uttrykke seg ved form av ord.

5. Det som gleder en dikter mest ifølge dikter er de mangfoldige mulighetene han har for å kunne uttrykke sine følelser og muligheter til å beskrive ting.

6a. Forbindelsen mellom dikteren, diktet og leseren er: Dikteren har en tanke som han uttrykker i diktet, men han er også åpen for at leseren kan få muligheten til å komme med sine egne tanker om diktet.

6b. Det som gjør diktet til et dikt er at han bruker enderim.

Sammenligning av Mig Selv og Digtets aand:

I meg selv uttrykker han veldig mye egne følelser i Digtets Aand er han mer åpen for at andre kan få egne følelser og tanker om diktet. I Digtets Aand er det også enderim noe det ikke er i Mig selv.

Håvard og Mats Elmer

norsk

3. a) * Napolion Bonaparte så franskmennene på som mannen som skulle føre frankriket til frihet, likhet og brorskap.

* Etter napoleonkrigen måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige.

* Grunnloven fulgte norge og måtet skaffe seg nasjonal identitet. Det var tøft for Norge var preget av rasjonalisering og arbeidsløshet.

3. b) * Politisk realisme.

* Idustrialisering, utvandring og urbanisering.


4. På 1770 tallet var det særlig en tysk litterær ungdomsgruppe som ble kalt sturm und drang, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro. Forfatterene mente at litteraturen ikke skulle innfri klassisismens krav til formregler og allmenngyldighet, men snarer være original, genial og fantasifull. Det begynte med å tenke nytt, original, genial og fantasifull, de dyrket sterke følelser som ekstase, sorg fortvilelse og lengsel.

8. Det som kjennetegnet kunsten i denne tiden var at de viste mer følelser i kunsten sin. Følelser ble straks en stor del av den kunstneriske kulturen.

fagdag i norskl

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021427

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3072916.ece

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7471347

How I met you’re mother

How I met you’re mother

How I met your mother er en amerikansk situasjonskomedie som er skapt og laget av Carter Bays og Craig Thomas. I serien møter vi vennegjengen Ted Mosby, Marshall Eriksson, Robin Scherbatsky, Baney Stinson og Lily Aldrin. Serien hadde premiere i Amerika 19.september 2005 og holder fortsatt hjulene i gang over dammen. I Norge er det TV3 og Viasat 4 som har rettighetene til serien. Hele handlingen i til serien er at vi i 2030 møter Ted Mosby som har samlet barna sine og skal fortelle dem historien om hvordan han møtte moren deres. Selve historien har blitt lagt til 2005. Serien spiller på gjenkjennelser fra det dagligdagse. Hvem har vel ikke blitt forelsket for så å finne ut av den personen er forelsket i en annen? I starten av serien får vi sterke antydninger til at Ted er forelsket i Robin og at det er dette som er moren til barna, men i sesong 4 får vi store antydninger at Robin er tanten og ikke moren deres. Et annet overraskelsesmoment i serien er at Marshall og Lily gjør det slutt i sesong 1 etter 9 år samboerskap, dette løser seg og etter hvert så kommer de til å gifte seg.
Dette er en serie hvor man kan kjenne seg igjen i det meste. Vi følger vennegjengen som møter på ulike problemer og hendelser. Men først og fremst møter vi den forelskelsessyke Tod og hans leting etter den rett og dele livet med.
Til nå så har vi bare kommet til sesong 5 som hadde premiere i USA 21 september 2010. Fortsettelsen blir spennende og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Håvard

Komedier fra Aristofanes il tv alderen

Komedier fra Aristofanes il tv alderen
Skilnaden på tragedie og komedie: tragedie er når jeg skjærer meg i fingeren. Komedie er når noen andre detter ned i et kloakkrør og dør. (Filmskaperen Mel Brooks)

Satire er når de kritiserer noe ved å latterliggjøre det.

Lystspill er noe som skal være morsomt men også vekke en baktanke

I Svart komedie er det et alvorlig emne som det blir laget humor av, som drap, vald, krig, frykt, terror og sjukdom

Commedie dell’arte:
Populær i Europa 1500 og 1700-tallet.
8-10 personer som spilte
Improvisasjon
Faste karakterer


Sitcom er situasjonskomedier hvor det er en fast handling i det dagligdagse og vi kan kjenne oss igjen, men komiske situasjoner oppstår

Lavkomikk er komedie på en litt grov eller barnslig måte

Erasmus Montanus- en dannelseskomedie

Historien foregår på samme sted som Jeppe på Bjerget, altså på Bjerget. Hovedpersonen Jeppe er en velberget bonde som har hatt råd til å kposte på sin eldste sønn Rasmus latinskole- og universitetsutdannelse. Komedien handler om sammenstøtet mellom Erasmus og hans opprinnelige miljø. Den har vært oppfattet på ulike måter, alt etter som man har lagt vekten på satiren over landsbybeboerne eller over bondestudedenten. Stykket ble første gang trykt i 5 bind av Den danske SKueplads fra 1731, men det må ha vært skrevet langt tidligere. Det at stykket ikke ble oppført før i 1747 kan skyldes at Holberg har måttet være forsiktig med å kritisere unversitetsforhold. Han hadde pådratt seg sine lærde kollegers vrede med Peder Paars. Holberg hadde bestemte meninger om hvorledes studier burde drives og hva som var kjennetegnet på sann lærdom. Etter at Erasmus er blitt prylt til å oppgi sin påståelighet og påstanden om at jorden er ruund, fgir løytnanten han en belæring til beste om hva man burde lære i skolen. Det som oftest skaper forvikliongene og de komiske situasjonene i komedier er som så ofte ellers hos Holberg, misforståelsee. I Erasmus Montanus springer de delvis ut fra en bestemt språksiuasjon: Skillet mellom de lærdes og de ulærdes språk var den gang absolutt. De lærde talte latin. Bjergets beboere har ikke fått noen som helst opplæring i abstrakt tenkning og Erasmus beveger seg bare i abstraksjoner. Å se erasmus utlukkende som reppresentanten for et foreldet universitetssystem er derfor ikke hele sannheten. De emner han diskuterer henter han like mye fra astronomien og den moderne naturvitenskapen som fra den gamle matafysikken. Erasmus Montanus er en komedie om et dannelsesproblem som har gyldighet langt ut over 1700-tallet, saktens også i dag, selv om løytnantens metode skulle forekomme noen av oss betenklig.